*001900758
*003NO OsBA
*00520221125134803.0
*007ta
*008220615s2022    no     e       0  1 nno d
*009     nam a22      c 4500
*019  $bl$dD
*020  $a9788234009488$cNkr 299.00$qheftet
*035  $a(NO-LaBS)16357809(bibid)
*035  $a(NO-OsBA)0659001
*040  $aNO-OsBA$bnob$erda
*08204$a839.8218$qNO-OsBA$223/nor
*090  $dTØR
*1001 $aTørrisplass, Terje$d1957-$0(NO-TrBIB)10047498$4aut$81$811$_46496200
*24010$aVegemot$_46496300
*24510$aVegemot$bdikt$cTerje Tørrisplass
*264 1$aOslo$bSamlaget$c2022
*300  $a65 sider$billustrasjoner
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386  $mKjønn$am$811
*386  $mNasjonalitet/regional gruppe$aNordmenn$bn.$2bibbi$81
*520  $aGjennom tilbakeskodande sveip får lesaren innblikk i endringar, i eit sjølv, i ei tid og i naturen som omgir oss. Her er livslinjer som kryssar kvarandre, men som ikkje alltid møtest, lik linjene i horisonten som heile tida peiker mot noko anna, fortidig eller framtidig. Dikta i «Vegemot» handlar om å kjenne seg heime i eit landskap, utan at alt er falle på plass i livet. Om ein lengt som enno finst, og eit eg som framleis kliv, søkande og på leit, mot himmelbrynet, lik den vemodige låten av heiloa over levetidslandskapet.
*536  $aKulturfond
*546  $aNynorsk tekst
*655 7$aDikt$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/580$9nno$2ntsf$_44253300
*655 7$aDikt$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/580$9nob$2ntsf$_44253400
*7001 $aSimonsen, Philip$0(NO-TrBIB)1656996720360$4ill$81$811$_46496400
*7001 $aTørrisplass, Terje$d1957-$0(NO-TrBIB)10047498$tVegemot$_46496200
*8528 $iTØR
*856  $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/669c6857-d76a-49e9-80e3-0b437f2ba755/cover/original.jpg$3Omslagsbilde
*856  $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/669c6857-d76a-49e9-80e3-0b437f2ba755/cover/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
^